I 1970-årene etablerte Scientology Kirken seg som førende med å fremme, og utnytte loven om dokumentinnsyn, for ikke bare å beskytte scientologenes rettigheter, men også dem som gjelder for alle borgere. Kirken engasjerte seg i en omfattende offentlig informasjonskampanje for å sikre at borgerne vet hvordan de skal bruke loven om dokumentinnsyn, for å avsløre forseelser og sikre innsyn hos myndighetene. Med disse formålene anla Scientology Kirken tallrike saker ut fra loven om dokumentinnsyn, i de første årene med loven. De fastla den grunnleggende presedensen, som omfatter å flytte byrden over på myndighetene, for å bevise at dokumenter er unntatt fra loven om dokumentinnsyn, og å fastslå at offentlige instanser har en forpliktelse til å angi hvilke dokumenter som er tilbakeholdt, og med hvilken begrunnelse.
Scientology Kirken og individuelle scientologer har vært utrettelige fortalere for fri informasjon og spilte en sentral rolle i bestrebelsene på å vedta lovgivning om dokumentinnsyn over hele verden. Ved å holde regjeringer ansvarlige, har Scientology Kirken brukt dokumentinnsynlovene til å eksponere forseelser begått av myndighetene, og som truer alles rettigheter.
Som anerkjennelse for Kirkens innsats, uttalte Quinlan J. Shea jr., direktør for det amerikanske justisdepartementets kontor for beskyttelse av personlige opplysninger under presidentene Ford og Carter, at Scientology Kirken sammen med American Civil Liberties Union og Society of Professional Journalists, har «forsøkt å undersøke regjeringen. De – og andre – har utgitt publikasjoner om hvordan man bruker Loven om dokumentinnsyn. De har ført saker for domstolene og har vitnet ved tallrike kongresshøringer og krevd mer åpenhet.»
Men Scientology Kirken har ikke begrenset sin innsats til USA. Lover om offentlig innsyn har blitt vedtatt i Frankrike (1978), Canada (1982), Australia (1982), New Zealand (1983), Italia (1991) og Belgia (1991), der scientologer spilte en avgjørende rolle for innføringen av disse lovene.
